Uro


Klarer ikke å slappe av. Kroppen er rastløs. Tankene flyr. De fyker hit og dit, krasjer, før de blandes og blir til grøt. Kroppen klarer ikke å sitte stille, og tankene klarer ikke å stå stille, for hele tiden dukker det ene etter det andre opp. Skole, jobb, fritid? Hva slags fritid har jeg egentlig? Jeg kan bruke den til hva enn jeg vil, men likevel ender jeg som regel opp med den samme følelsen. "Skulle ønske..". Skulle ønske jeg var der og gjorde det. Hvorfor klarer jeg aldri sjeldent å nyte det som er her og nå? Jeg har prøvd å finne ut av det. Ikke gjort store og grundige undersøkelser akkurat, for noen forsker er jeg langt ifra, men jeg har undret på det. Grublet litt nå og da. Jeg kan ha det utrolig godt og bra i et øyeblikk, mens hodet mitt et helt annet sted. Selv om jeg fysisk er til stede, er det ikke alltid at jeg henger med mentalt. Jeg bekymrer meg over alt som burde vært gjort, alt som skal gjøres, og for ikke å snakke om gnagingen på om jeg ikke burde brukt tiden til noe annet enn det jeg gjør der og da.

Ofte kan det ligge en stemme i bakhodet som hvisker at jeg skal være fornuftig med tiden min og bruke den med omhu. Tid er noe kostbart en aldri siden får muligheten til å ta igjen på noen som helst måte. Fordi den er så verdifull, har jeg skapt en ærefrykt for den. Når jeg blir gammel og grå vil jeg tross alt ikke bli en hvilken som helst innskrumpet rosin, bitter over valg jeg har tatt i livet og med hodet fullt av anger. Hvem vil vel det uansett? Av den grunn tenker jeg over alt jeg gjør, fordi jeg tenker at alle avgjørelser jeg tar har en innvirkning på min fremtid. Så dumt eller klokt en vil ha det til at det skal høres ut. Med det, tenker jeg nok også litt for mye over det jeg gjør. Å overtenke til stadighet blir fort slitsomt. For jeg gjør det. Jeg overtenker ofte og mange (små - og i det store og det hele "ubetydelige") valg, og når jeg hører om andres valg veier og måler jeg dem opp mot hverandre. Hvilke avgjørelser er de beste? Hvordan kan jeg passe på å hele tiden "forbedre" meg. Som om jeg alltid må passe på å ikke trå feil, som om jeg kan gå i en felle, som om det ikke er rom for gale valg fordi jeg aldri vil kunne klare å komme meg løs hvis jeg først har satt meg fast. Snakk om å manipulere seg selv. Jeg innser det nå.

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » August 2015
-

Jente, 18


Kontakt

mariaskancke@gmail.com


Kategorier


Arkiv

gratisdesign av Tonjemt
hits