Hverdagsidyll

   
    

I dag sto jeg opp til dette fine skuet med strålende solskinn og fuglesang! Et lite stykke idyll, vil jeg kalle det! Etter en god dusj og frokost bar det dermed rett ut med meg, og så tok jeg meg en aldri så liten omvei før jeg så meg nødt til å lese på studiene mine. Er jo ikke hver dag det er slikt et vær, og da er det om å gjøre å nyte det litt når det først inntreffer.

Det er ofte regnvær her i Bergen, men én ting skal denne byen ha og det er at det jaggu meg er slående flott å være ute på regnværsdager her også! Jeg får ikke den tanken ut av hodet, for dette er en by hvor jeg blir forbauset hver gang jeg går ut av døren. Enten fordi det snarere er koselig enn trist å spasere utendørs i Bergen by når det regner, eller fordi været rett og slett er så overveldende fint i kontrast til hva det pleier å være -og da lyser den ellers så vakre byen opp enda mer til å bli desto vakrere.
 

   

Å som jeg gleder meg til det begynner å blomstre og spire i Museumsparken! Da skal jeg ta med meg både pledd og pute og bok, slå meg ned på det frodige gresset og plante nesen min godt i en gripende fortelling og kjenne varmen fra solen på hele kroppen. Jeg har allerede planer om å drasse med meg Espen på slep slik at vi kan ha piknik der og kose oss (les: slik at jeg kan kose meg, hehe tvangskos?) med en halv-lunken pizza og et par flasker med Corona. Nesten så jeg ikke klarer å vente. Neida. Joda. 

Skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg veldig til sommeren. Synes det er forfriskende at vi går lysere tider i møte. Bare det at det ikke blir bekmørkt ute klokken fire på ettermiddagen, er en liten glede i seg selv. Hva er vel mer stemningsfullt enn lange, late sommerkvelder ute med brede smil og kun T-skjorter på?
 

Intuisjoner og ambisjoner



 

Tankene flyter rundt i sin egen sjø, men hjertet holder varmt om kompasset og vet hvor ferden fører hen. Tiden føles riktig, en hviskende stemme i hodet forteller meg hvor jeg skal trå det neste steget. Selv om det til tider er tåke og uklar sikt, skal jeg til slutt alltids ende opp i rett retning likevel. Enkelte handlinger merkes på kroppen og river bort deler av en selv dersom en slutter å gjøre dem. Det er som om en har en egen oppskrift på livet, og smaken blir ikke like god når en mangler de søte ingrediensene. Som å ligge tett inntil kjæresten. Som å danse ut alle sine uttrykk og følelser. Som å skrive ned et lite stykke tankekaos. Nettopp derfor er det dette jeg vil gjøre, i hvert fall for en stund frem til hjertet sier noe annet.
 

Nye dører skal åpnes, og bloggen skal taes ned fra den støvete hyllen.

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » August 2016 » Desember 2015
-

Jente, 18


Kontakt

mariaskancke@gmail.com


Kategorier


Arkiv

gratisdesign av Tonjemt
hits